Lokalprodusenter

Selg hjemmelaget tradisjonshåndverk

Det er veldig mange som gjerne vil kjøpe noe ekte og hjemmelaget i stedet for å kjøpe billige suvenirer som er laget i Kina. Mange turister er etter produkter som er laget lokalt på stedet de besøker, enten det er snakk om mat eller bruksgjenstander. Hvis du er flink til å lage ting, kan det derfor være gode muligheter for å få solgt produktene.

Noen tips for å selge tradisjonshåndverk

Hvis du vil selge tradisjonshåndverk til turister, bør du satse på små ting som er lette å ta med seg. Turistene kommer neppe til å kjøpe store ting som ikke får plass i kofferten. Det betyr ikke at du bare skal lage småting, men hvis du skal lage større ting, bør du satse på å selge dem lokalt. Store ting er dessuten mer tidkrevende og kostbare å lage, derfor er det vanskeligere å tjene inn utgiftene dine. Skal du lage noe stort, er det lurt å lage det på bestilling, slik at du vet at produktet faktisk blir solgt. Du kan også gjøre en avtale med lokale butikker eller turiststeder som kan stille ut produktene dine i sine lokaler, og dermed gjøre dem mer synlige. Støtte til oppstart av egen bedrift kan du få fra Innovasjon Norge, eller du kan ta opp et lån fra Folkia for å kjøpe inn det du trenger for å starte opp. Start i det små, og utvid heller produksjonen etter hvert som du begynner å tjene penger.

Hva kan du selge?

De fleste typer tradisjonshåndverk er populært blant turister, og spesielt dersom du velger et håndverk som er unikt norsk. Det vil noe spesielt utenlandske turister være interessert i. Skal du strikke produkter, bør du kanskje velge norske mønstre, som Mariusmønster eller Selburoser. Sats gjerne på bruksting som sokker og votter. Du kan også selge rosemalte ting, treskjæring, broderi og smykker.

Rosemaling

Rosemaling finnes i ulike former i flere land, men alle land har sine unike mønstre som skaper nasjonale særpreg. I starten var rosemaling mest til å forskjønne hjemmet, og både møbler, vegger og bruksgjenstander kunne bli dekorert. Teknikken var mer utbredt i enkelte deler av landet, men det finnes rosemaling over store deler av Norge. Mange mønster er ganske lokale, men mangfoldet er stort. Felles for rosemaling er at det ofte er blomster som framstilles, men det brukes også rankemotiv. Det er fortsatt mange som driver med rosemaling og håndverket er også populært blant norsk-amerikanere. Flere moderne kunstnere har latt seg inspirere av de tradisjonelle mønstrene, slik at rosemaling også lever videre i malerier. Dessuten finnes det strikkeplagg som har hentet motiver fra rosemaling, og flere norske bunader har også broderier som er inspirert av rosemaling.

Rosemalte suvenirer

Ikke minst er rosemalte gjenstander svært populære suvenirer. Dessverre er mange av de ”rosemalte” gjenstandene som selges bare billige kopier, og ofte er selve motivet bare et pålimt klistremerke. Ekte rosemalte gjenstander er kostbare, så hvis de skal være av interesse for turister, må det være små gjenstander som er lette å ta med i bagasjen, og som har en grei pris. Mange turister er villig til å betale ekstra for håndverk, spesielt dersom de kan kjøpe det direkte fra kunstneren eller i lokale butikker på populære turiststeder.

Rosemalingenshistorie

Dekorasjon med plantemotiver finnes over hele verden, både innen treskjæring, maleri og steinkunst. Den norske rosemalingen har lange røtter, men slo ikke igjennom for fullt før rundt 1740. Det finnes eldre dekorasjoner enn dette, men det var på denne tiden håndverket ble vanlig blant vanlige folk. Allerede på 1600-tallet var det vanlig med vakker dekor i kirkebygninger, gjerne rankemotiv sammen med bibelske motiver. Men rosemalingen har et mer verdslig preg og ble brukt til å forskjønne hjemmet. Eksempler på gjenstander som ble dekorert med rosemaling er skjeer, tiner, ølboller, kister, skap, skrin, boller og fat. Men både små og store møbler, tak, vegger og prekestoler kan være dekorert med rosemaling. Det har blitt gitt ut mange bøker om rosemaling, og det arrangeres kurs for nybegynnere. Mange holder tradisjonen i hevd.

Bunad og bunadskopier

Dagens bunader stammer egentlig fra draktene som ble brukt av bondebefolkningen på 1700-tallet. Noen av draktene er gamle, andre er nye. I dag har bunad blitt nærmest et statussymbol, først og fremst fordi mange av draktene er kostbare. Dermed er det ikke alle som har råd til en bunad, og det gjør bunaden ekstra stas for dem som faktisk har penger til å kjøpe en. Prisen på bunad er en av årsakene til at det har dukket opp mange billige kopier. Noen mener at disse kopiene vanner ut bunadstradisjonen og at billigdraktene er en trussel mot de norske bunadsprodusentene.

Bunad handler om opprinnelse

Folkedrakter finnes over hele verden, derfor er det mange som mener at bunad ikke er noe unikt eller typisk norsk. Men en av de tingene som er typisk norsk er at ulike regioner har ulike bunader. Dermed forteller bunaden noe om hvor du eller slekten din kommer fra. En annen ting som er ganske unikt for Norge er den utstrakte bruken av nasjonaldrakten. I mange land brukes folkedrakter veldig sjelden, og kanskje bare til middelaldermarkeder eller forestillinger. I Norge har bunaden derimot blitt en festdrakt. Norske bunader er dessuten populære også blant yngre personer, noe som ikke alltid er tilfelle for folkedrakter i andre land.

Den lokale tilhørigheten gjør at mange i samme region gjerne velger samme bunad. Det har også vært regler og forventninger knyttet til valg av bunad. Man kan ikke bare velge den drakten man liker best, for drakten skal si noe om opprinnelsen til brukeren. Det er en annen årsak til at det har oppstått fantasibunader og billigkopier, for det er mange som ikke har den samme historiske tilhørigheten til Norge, men som gjerne vil ha en bunadslignende drakt.

Bunader støtter lokal produksjon

Billigdraktene er fine og kan brukes av alle. De er også rimeligere, ettersom de er masseproduserte og laget i rimeligere materialer. Men en ekte bunad skal være forseggjort og unik. Før var det vanlig at bunaden ble laget av eieren eller av slektninger av eieren. Da fikk bunaden en personlig historie. I dag velger mange å få bunaden ferdig sydd, og dette støtter lokale håndverkere og bevarer bunadstradisjonen.