Bunad – kostbar men populær

Før i tiden fikk man ofte bunad til konfirmasjonen eller til bryllupet. Det var vanlig at bunaden var laget av nære slektninger. Dette gjorde bunaden veldig personlig, og den gikk gjerne i arv. Det er fortsatt vanlig at bunader går i arv, og det er mange som lager sin egen bunad. Men det er også mange som ikke har tid til det, og som setter bort arbeidet til en lokal bunadsprodusent.

Kostbare plagg

Bunader er kostbare. Prisen varierer litt etter hvilken bunad det er snakk om, men mange mener det er altfor dyrt med bunad. Årsaken til at mange tenker slik, er nok at vi er vant til å kjøpe masseproduserte klær som er laget i land med veldig lave lønninger. Dersom alle klær ble laget i Norge, med norske lønninger, ville nok prisene for klær vært langt høyere.

Bunader er kvalitetsplagg som er laget for å vare. De har ofte tidkrevende broderier og det går mye tid til montering. Selvsagt skal de som lager bunader på tradisjonelt vis ha betalt for jobben de gjør. Det kan ta mange år å spare til en bunad, men du kan også søke om kredittkort fra 365 Direkte for å skaffe deg bunad. Da får du bunaden raskt, og kan heller betale den ned i etterkant, i stedet for å måtte spare i lang tid før du i det hele tatt får plagget.

Sats på noe ekte

Det finnes billige bunadskopier og festdrakter, men de er masseproduserte og upersonlige. De har dessuten lavere kvalitet enn tradisjonelle bunader. Hvis du først skal ha bunad, er det verdt å saste på noe ekte, noe som varer og kan gå i arv. i stedet for en billigdrakt som må kastes etter bare et par år. Velger du en ekte bunad, støtter du også lokale håndverkere som lager bunader. Dessuten er bunad alltid moderne.

Selg hjemmelaget tradisjonshåndverk

Det er veldig mange som gjerne vil kjøpe noe ekte og hjemmelaget i stedet for å kjøpe billige suvenirer som er laget i Kina. Mange turister er etter produkter som er laget lokalt på stedet de besøker, enten det er snakk om mat eller bruksgjenstander. Hvis du er flink til å lage ting, kan det derfor være gode muligheter for å få solgt produktene.

Noen tips for å selge tradisjonshåndverk

Hvis du vil selge tradisjonshåndverk til turister, bør du satse på små ting som er lette å ta med seg. Turistene kommer neppe til å kjøpe store ting som ikke får plass i kofferten. Det betyr ikke at du bare skal lage småting, men hvis du skal lage større ting, bør du satse på å selge dem lokalt. Store ting er dessuten mer tidkrevende og kostbare å lage, derfor er det vanskeligere å tjene inn utgiftene dine. Skal du lage noe stort, er det lurt å lage det på bestilling, slik at du vet at produktet faktisk blir solgt. Du kan også gjøre en avtale med lokale butikker eller turiststeder som kan stille ut produktene dine i sine lokaler, og dermed gjøre dem mer synlige. Støtte til oppstart av egen bedrift kan du få fra Innovasjon Norge, eller du kan ta opp et lån fra Folkia for å kjøpe inn det du trenger for å starte opp. Start i det små, og utvid heller produksjonen etter hvert som du begynner å tjene penger.

Hva kan du selge?

De fleste typer tradisjonshåndverk er populært blant turister, og spesielt dersom du velger et håndverk som er unikt norsk. Det vil noe spesielt utenlandske turister være interessert i. Skal du strikke produkter, bør du kanskje velge norske mønstre, som Mariusmønster eller Selburoser. Sats gjerne på bruksting som sokker og votter. Du kan også selge rosemalte ting, treskjæring, broderi og smykker.

Skap blest rundt firmaet ditt

Dersom du produserer tradisjonshåndverk som bunader, treskjæring eller andre kostbare produkter, kan du få ekstra kunder gjennom å skape litt ekstra blest rundt firmaet. Du kan delta på lokale messer og markeder eller samarbeide med en lokal blogger som kan skrive litt om produktene dine. Alternativt kan du starte din egen blogg der du forteller mer om det du lager og prosessen bak produktene.

Arranger en konkurranse

Du vil selvsagt tjene penger på produktene dine, og det å gi bort ting du har laget vil ikke umiddelbart lønne seg. Men ved å skape blest, kan du skaffe flere kunder, slik at det lønner seg på sikt. En god idé er å arrangere konkurranser, der premien er noe du har laget. Mange kommer sikkert til å melde seg på, og de som ikke vinner, blir kanskje nye kunder hos deg likevel, rett og slett fordi de oppdager firmaet ditt og produktene du lager.

Lag utstillinger eller oppvisninger

En annen måte å skape blest er ved å arrangere utstillinger. Hvis det er kostbart å stille ut produktene dine, kan du slå deg sammen med andre som lager ulike ting, og lage en felles utstilling. Dersom du lager klær, enten det er strikkeplagg eller bunader, kan du arrangere en oppvisning. Du trenger ikke å leie inn profesjonelle modeller. Venner og familiemedlemmer kan sikkert gi deg en hjelpende hånd. Arranger gjerne utstillingen eller oppvisningen i forbindelse med lokale markedsdager eller spør om du kan vise fram produktene dine på et kjøpesenter eller andre steder der det samler seg mange folk. Velg populære handledager og sett annonser i avisene på forhånd for å lokke til deg ekstra mange folk.

Rosemaling

Rosemaling finnes i ulike former i flere land, men alle land har sine unike mønstre som skaper nasjonale særpreg. I starten var rosemaling mest til å forskjønne hjemmet, og både møbler, vegger og bruksgjenstander kunne bli dekorert. Teknikken var mer utbredt i enkelte deler av landet, men det finnes rosemaling over store deler av Norge. Mange mønster er ganske lokale, men mangfoldet er stort. Felles for rosemaling er at det ofte er blomster som framstilles, men det brukes også rankemotiv. Det er fortsatt mange som driver med rosemaling og håndverket er også populært blant norsk-amerikanere. Flere moderne kunstnere har latt seg inspirere av de tradisjonelle mønstrene, slik at rosemaling også lever videre i malerier. Dessuten finnes det strikkeplagg som har hentet motiver fra rosemaling, og flere norske bunader har også broderier som er inspirert av rosemaling.

Rosemalte suvenirer

Ikke minst er rosemalte gjenstander svært populære suvenirer. Dessverre er mange av de ”rosemalte” gjenstandene som selges bare billige kopier, og ofte er selve motivet bare et pålimt klistremerke. Ekte rosemalte gjenstander er kostbare, så hvis de skal være av interesse for turister, må det være små gjenstander som er lette å ta med i bagasjen, og som har en grei pris. Mange turister er villig til å betale ekstra for håndverk, spesielt dersom de kan kjøpe det direkte fra kunstneren eller i lokale butikker på populære turiststeder.

Rosemalingenshistorie

Dekorasjon med plantemotiver finnes over hele verden, både innen treskjæring, maleri og steinkunst. Den norske rosemalingen har lange røtter, men slo ikke igjennom for fullt før rundt 1740. Det finnes eldre dekorasjoner enn dette, men det var på denne tiden håndverket ble vanlig blant vanlige folk. Allerede på 1600-tallet var det vanlig med vakker dekor i kirkebygninger, gjerne rankemotiv sammen med bibelske motiver. Men rosemalingen har et mer verdslig preg og ble brukt til å forskjønne hjemmet. Eksempler på gjenstander som ble dekorert med rosemaling er skjeer, tiner, ølboller, kister, skap, skrin, boller og fat. Men både små og store møbler, tak, vegger og prekestoler kan være dekorert med rosemaling. Det har blitt gitt ut mange bøker om rosemaling, og det arrangeres kurs for nybegynnere. Mange holder tradisjonen i hevd.

Strikking er et populært håndverk

Strikking er veldig populært i Norge, både blant unge og gamle, kvinner og menn. Teknikken er utbredt over hele verden, men ulike land har likevel ulike mønstertradisjoner. Noen norske mønstre har blitt kjente og populære over hele verden, for eksempel Mariusmønsteret og Selburoser.

Strikking er et gammelt håndverk

Ingen vet når eller hvor strikking oppsto, men i Thüringen ble det funnet strikkepinner i en kvinnegrav fra rundt år 300. I starten var strikking viktig for å skaffe klær til familien. Bønder hadde sauer og spant sitt eget garn som ble til strikkeplagg. Dyktige kvinner kunne til og med selge strikkeprodukter og dermed få egen inntekt. I tidligere tider lærte strikkere mønstrene utenat, men det oppsto også et felles sett med forkortelser, som er i bruk også i dag. Med disse forkortelsene er det mulig å skrive ned avanserte mønstre på en enkel måte.

Langsom mote

I dag har uttrykk som slow fashion, eller langsom mote, bidratt til at strikking er mer populært enn på lenge. Det er miljøvennlig å lage egne plagg, og det er mange som setter pris på muligheten til å lage helt unike klær. Strikkebøker er blant de aller mest populære bøkene i Norge, og det utgis utallige bøker og mønster hvert år. Mange ting kan strikkes, både små og store plagg, tepper, puter, leker, gardiner og duker. Strikking er kanskje det mest populære tradisjonshåndverket i Norge, og de typisk norske mønstrene holder koken, til tross for all de nye mønstrene som kommer.

Salg av strikkeplagg

Det er dessuten et stort marked for salg av strikkeprodukter. Ettersom strikking er tidkrevende og garnkostnadene kan være store, er det mest praktisk å satse på små plagg dersom du skal strikke for salg. En håndstrikket genser vil fort bli veldig kostbar og dermed vanskeligere å selge. Skal du strikke gensere, er det i hvert fall lurt å gjøre det på bestilling. Votter, sokker, luer, skjerf og pannebånd er blant de mest populære tingene å strikke for salg, sammen med leker, sitteunderlag, brikker og andre småting. Men det er også mange turister som leter etter håndstrikkede gensere. De går gjerne til bruktbutikker, fordi de vil ha noe unikt. Så det kan være et marked for å selge større plagg til turister hvis prisen ikke er avskrekkende.

Bunad og bunadskopier

Dagens bunader stammer egentlig fra draktene som ble brukt av bondebefolkningen på 1700-tallet. Noen av draktene er gamle, andre er nye. I dag har bunad blitt nærmest et statussymbol, først og fremst fordi mange av draktene er kostbare. Dermed er det ikke alle som har råd til en bunad, og det gjør bunaden ekstra stas for dem som faktisk har penger til å kjøpe en. Prisen på bunad er en av årsakene til at det har dukket opp mange billige kopier. Noen mener at disse kopiene vanner ut bunadstradisjonen og at billigdraktene er en trussel mot de norske bunadsprodusentene.

Bunad handler om opprinnelse

Folkedrakter finnes over hele verden, derfor er det mange som mener at bunad ikke er noe unikt eller typisk norsk. Men en av de tingene som er typisk norsk er at ulike regioner har ulike bunader. Dermed forteller bunaden noe om hvor du eller slekten din kommer fra. En annen ting som er ganske unikt for Norge er den utstrakte bruken av nasjonaldrakten. I mange land brukes folkedrakter veldig sjelden, og kanskje bare til middelaldermarkeder eller forestillinger. I Norge har bunaden derimot blitt en festdrakt. Norske bunader er dessuten populære også blant yngre personer, noe som ikke alltid er tilfelle for folkedrakter i andre land.

Den lokale tilhørigheten gjør at mange i samme region gjerne velger samme bunad. Det har også vært regler og forventninger knyttet til valg av bunad. Man kan ikke bare velge den drakten man liker best, for drakten skal si noe om opprinnelsen til brukeren. Det er en annen årsak til at det har oppstått fantasibunader og billigkopier, for det er mange som ikke har den samme historiske tilhørigheten til Norge, men som gjerne vil ha en bunadslignende drakt.

Bunader støtter lokal produksjon

Billigdraktene er fine og kan brukes av alle. De er også rimeligere, ettersom de er masseproduserte og laget i rimeligere materialer. Men en ekte bunad skal være forseggjort og unik. Før var det vanlig at bunaden ble laget av eieren eller av slektninger av eieren. Da fikk bunaden en personlig historie. I dag velger mange å få bunaden ferdig sydd, og dette støtter lokale håndverkere og bevarer bunadstradisjonen.